Utfordringer med PFAS og HFK i tradisjonelle varmepumper

Miljømessige og klimarelaterte konsekvenser

Mange konvensjonelle varmepumper bruker i dag syntetiske kuldemedier, typisk i kategorien HFK (hydrofluorkarboner) eller nyere HFO-stoffer (hydrofluorolefiner). Eksempler er R134a, R410A og R32, som finnes i en rekke luft-til-luft og luft-til-vann-varmepumper på markedet. Disse stoffene har gitt gode praktiske ytelser og er verken brannfarlige eller giftige, men de har store miljømessige bakdeler. HFK-gassene er sterke drivhusgasser - de fleste har et ekstremt høyt Global Warming Potential (GWP) slik at selv små utslipp gir stor klimapåvirkning. For eksempel har den vanlige kuldemediegassen R410A en GWP-verdi på rundt 1700-2000, som betyr at utslipp av 1 kg R410A tilsvarer over 1,7 tonn CO2 i klimavirkning (Kilde: novap.no). Lekkasjer fra millioner av klimaanlegg og varmepumper globalt bidrar således vesentlig til menneskeskapt global oppvarming (Kilde: forskning.no). Denne klimautfordringen har ført til at HFK er underlagt strenge restriksjoner gjennom EUs F-gass-forordning (blant annet en planmessig nedfasing av HFK frem mot 2030).

PFAS - de evige kjemikaliene

I tillegg til klimagassproblemet har de syntetiske kuldemediene et annet alvorlig aspekt: mange av dem tilhører den omstridte stoffgruppen PFAS (per- og polyfluorerte alkylstoffer). PFAS kalles ofte “evighetskjemikalier” fordi de er ekstremt stabile og brytes ned svært sakte i naturen (Kilde: kommunikasjon.ntb.no). Når slike stoffer slipper ut, blir de værende i miljøet i generasjoner. Noen PFAS-stoffer hoper seg opp i næringskjeden, andre spres over lange avstander med vann og luft (Kilde: miljodirektoratet.no). Over tid øker konsentrasjonene i dyr og mennesker, og man finner PFAS over hele verden - til og med i Arktis og hos isbjørn (Kilde: miljodirektoratet.no). Forskning har knyttet enkelte PFAS-kjemikalier til alvorlige helseeffekter. Blant dokumenterte effekter er svekket immunforsvar (f.eks. dårligere respons på vaksiner), leverskader, hormonforstyrrelser og økt risiko for visse krefttyper (Kilde: nemitek.no og kommunikasjon.ntb.no). Slike stoffer finnes allerede i lave, men bekymringsfulle nivåer i blodet hos folk flest, inkludert nyfødte barn.

Kuldemedier og PFAS - hvordan henger det sammen?

Hvordan henger dette sammen med varmepumper? Jo, flere av de mest brukte syntetiske kuldemediene oppfyller definisjonen av PFAS (Kilde: novap.no). PFAS omfatter nemlig alle organiske stoffer med karbon-fluor-bindinger, og dagens HFK/HFO-kuldemedier er nettopp fluorholdige forbindelser. R134a (en vanlig HFK) og R1234yf (en nyere HFO) er konkrete eksempler på kuldemedier som regnes som PFAS. I atmosfæren kan de brytes ned til persistente biprodukter; f.eks. oksideres R1234yf fullstendig til trifluoreddiksyre (TFA) - et annet PFAS som nå påvises i økende mengder i regnvann og drikkevann. R134a kan delvis brytes ned til TFA den også. Med andre ord: selv noen av de "nye", klimavennlige HFO-kuldemediene har en mørk bakside ved at de bidrar til PFAS-forurensning.

Regulering og fremtidige forbud

Denne erkjennelsen har utløst strengere reguleringer. I 2023 fremmet Norge sammen med Tyskland, Sverige, Danmark og Nederland et felles forslag om forbud mot alle PFAS-stoffer i EU/EØS. Forslaget er svært omfattende og inkluderer hele PFAS-kjemikaliegruppen - alt fra kortkjedete gasser (F-gasser som HFK) til langkjedete teflon-lignende stoffer omfattes (Kilde: miljodirektoratet.no). Hvis forbudet vedtas slik det er foreslått, vil det blant annet bety utfasing av kjølemedier som R134a, R410A og HFO-1234yf innen få år (Kilde: nemitek.no). Miljødirektoratet og EU-myndigheter peker på at det finnes alternativer til disse slik at et slikt forbud skal være gjennomførbart . Per 2025 er forslaget til behandling i EU-systemet gjennom REACH-regelverket (med forventet vedtak i 2025-2026), og mange aktører forbereder seg på en fremtid uten PFAS-holdige kuldemedier.

Oppsummering

For tradisjonelle varmepumper innebærer utfordringene med HFK/PFAS at dagens syntetiske kuldemedier både utgjør en klimarisiko og et miljø- og helseproblem. Disse gassene står i dag for ca. 2 % av Norges totale klimagassutslipp, og lekkasjer fra kasserte enheter er vanskelig å unngå. I tillegg vil strengere regler kunne gjøre det dyrere eller ulovlig å etterfylle/service eksisterende anlegg med HFK i fremtiden. Dette er grunnen til at bransjen nå ser seg om etter mer bærekraftige kuldemedier, deriblant naturlige medier som propan, ammoniakk - og særlig CO2.